Jeg vet at historien om Homer er en fantastisk historie og best gjenfortalt av en profesjonell skribent, men jeg vil gjøre det enkelt og fortelle min versjon fra hjertet. Ved historiens slutt, vil jeg be om din hjelp og du vil antagelig lure på hvorfor. Du vil også få svaret på det.

Homer ble funnet i veikanten, i stekende solskinn.

homer_before

Han kunne ikke bevege seg – han kunne knapt nok stå på bena, og kunne ikke gå – bare krabbe seg fremover. Homer hadde mere lopper enn jeg noen gang har sett på en hund… Pelsen hans var så møkkete og huden hans så rød og irritert på grunn av insektene som kravlet og krøp over hele den svake, lille kroppen hans…stakkars lille sjel. Hele hans livssituasjon var som det verste mareritt. Han var overlatt til seg selv i den stekende solen uten tilgang til vann, han var dehydrert og dekket av insekter han ikke kunne bli kvitt siden han ikke kunne bruke bena til å klø seg med.

Det første badet var en stor lettelse for Homer – å bli kvitt alle insektene og loppene, å endelig være ren. Vi forsøkte å gi han mat – han nektet å spise. Vi tilbød han friskt vann i en skål fordi han så ut til å være en tørst liten hund….men han stirret bare på skålen og drakk ikke. Ikke før jeg tilbød han vann fra hånden min kom han nærmere og begynte å drikke – direkte fra hånden – før han stoppet og så opp på meg, med bønn om mer. Det var først da jeg forsto at han ikke visste hvordan han skulle drikke vann fra en skål – hele livet har han antagelig bare drukket det vannet han har funnet ute, slik alle gatehunder gjør.

Etter å ha drukket litt mer vann, sovnet Homer – og sov og sov…nesten sammenhengende i to hele dager. Vi begynte å bli redde for at han aldri ville våkne igjen. Men fordi han har en sterk livsvilje, våknet han til slutt. Han krabbet seg fremdeles fremover men klarte å gå normalt korte avstander av gangen og spiste litt våtmat….og drakk mere vann fra hånden min.

Homer ser ikke så godt, han har ikke så gode tenner eller ben. Antagelig blir hørselen hans også dårligere og dårligere. Kroppen hans har blitt gammel, men ikke personligheten hans. Homer blir bedre dag etter dag  – og sterkere.

Klikk her for å se en video av Homer ved ROLDA sitt hjelpesenter

Etter ett par måneder hadde han lagt på seg og fått stelt pelsen sin – han var en helt ny hund! Jeg hadde truffet Homer den dagen han ble reddet inn fra gaten, og da så han ut som en hund som bare hadde noen få dager igjen å leve.

Hvordan kan du vite når det er på tide å ta farvel? Det er problemet…du vet det ALDRI. Livet er ikke fullt av overraskelser, selve livet er en overraskelse!

Med litt hjelp fra oss, ble Homer gjenfødt!

Det er en av de lærdommene hundene jeg har møtt ved hjelpesenteret har lært meg. En lærdom fra Homer som jeg aldri vil glemme; Ha tro på din egen styrke til å leve med et smil om munnen.

Her er Homer nå, i sitt nye hjem i Sveits.

Homer in Switzerland, October 2014

Dette er ikke noe mirakel. Mirakelet er at en døende hund fant krefter til å kjempe for sitt liv det øyeblikket han fikk en ny sjanse.

Hvem gir han denne muligheten? Du og alle ROLDA-supporterne som leser slike historier fra virkeligheten, som tror på våre drømmer og som støtter vårt arbeid med å redde hjemløse dyr i Romania.

Hvordan endte han opp i Sveits? Min venn Lolita og hennes venner fra Oasis des Veterans gikk med på å hjelpe noen eldre hunder til Sveits hvor de får bo i et slags hundereservat, og vil bli stelt og skjemt bort i resten av sitt naturlige liv. Oasis er et fristed som fungerer som et stort hundehjem hvor hundene er fri til å streife rundt både inne og ute i parken. De frivillige ved Oasis des Veterans har et stort engasjement og lidenskap, og jobber for at hundene skal ha det så bra som overhode mulig.

homer_swtz1

Men livet hadde en ny overraskelse på lur for Homer. Kanskje hans siste, kanskje ikke – men uten tvil den mest dyrebare av alle overraskelser. Etter å ha jobbet så mange år med disse hundene, vet jeg at DETTE er hva alle hunder drømmer om. Jeg lar deg lese dette brevet, så du kan finne ut av det selv;

“Vi er familien som adopterte Homer. Jeg ville så gjerne takke deg for arbeidet du gjør. Det er helt utrolig – jeg er som deg – jeg vil redde dem alle sammen. Men jeg startet med en, og det er Homer. Homer er utrolig, han er fremdeles litt sjenert, men jeg vet at i løpet av ett par uker vil han være helt trygg på oss. Han er kjempeflink til å gå i bånd, og det er så morsomt – han har begynt å leke med oss som om han skulle være ett år igjen – han forlanger alltid å bli klappet! Det er så søtt! Jeg synes bare du burde vite at Homer har det bra nå, at han endelig har sitt EGET hjem, at han er elsket og nyter sitt nye liv! Det ville ikke ha vært mulig uten deg og de andre menneskene i ROLDA, så tusen ganger takk for det arbeidet du gjør hver eneste dag! Takk for at du reddet Homer og alle de andre! …. Ta vare på deg selv Dana, hilsen Yelena»

Jeg har allerede sagt at jeg vil spørre deg om hjelp, og du har kanskje spurt deg selv: Hvorfor? 

Her er mitt svar:

Din hjelp gjorde det mulig for oss å gi Homer et nytt liv. Vi har faktisk reddet et døende vesen og tatt han med til et trygt sted, gitt han behandling og oppfølging og funnet et nytt hjem til han. Homer så at alt dette var fantastiske forandringer. Han har alltid et smil om munnen og er takknemlig, uansett om du skal bade han eller stelle pelsen hans – eller klø han på magen.

Homer lever og er lykkelig på grunn av deg!

Det finnes omtrent 50 eldre hunder blant våre totalt 750 hunder som trenger spesielt diettfôr (noen ganger våtmat/boksemat) som er lett fordøyelig.

Våre bergede hunder trenger behandling og beskyttelse mot lopper og flått slik at de kan holde seg friske og sunne.Vær så snill å donere 7 Euro slik at vi kan gi en middels stor hund behandling mot lopper og flått.

Vær så snill å gi det du kan avse til spesialfôr for en eldre hund.

[tab]



[/fusion_old_tab]