Doner 
Sponse en hund 
Marius mistet sin kone Alina, til Koronaviruset, nå i Juni. Alina var 67 år gammel.
Marius overlevde viruset, og bor nå – i en alder av 72 – i leiligheten deres, sammen med deres 3 hunder. Alle hundene reddet han og kona fra gata.
Paret oppdaget en rød klump på den ene hundens brystkasse, i Juni. Hunden, en gutt ved navn Erin, fikk ikke den nødvendige dyrlegetimen da klumpen ble oppdaget, rett og slett fordi både Marius og Alina havnet på sykehus grunnet Korona.
Paret oppdaget en rød klump på den ene hundens brystkasse, i Juni. Hunden, en gutt ved navn Erin, fikk ikke den nødvendige dyrlegetimen da klumpen ble oppdaget, rett og slett fordi både Marius og Alina havnet på sykehus grunnet Korona.
De 3 hundene deres ble passet av et familiemedlem mens paret lå på sykehuset, så de ble godt ivaretatt, rent bortsett fra at Erin ikke kom seg til dyrlegen, med en gang klumpen ble oppdaget.
Rett etter at Alina døde av viruset, døde dessverre også familiemedlemmet som hadde vært så snill og passet hundene deres, mens de lå på sykehuset.
Da Marius hentet hjem hundene, hadde Erins klump vokst seg dobbelt så stor. Fordi Marius er arbeidsledig, har han ikke råd til å betale for Erins behandling, spesielt ikke nå som han på toppen av det hele, har måttet låne penger til både begravelsen og sykehusopphold.
Marius ønsket ikke at Erin skulle lide, ei heller ville han forlate hundens side. “Det er ikke ett alternativ for meg” sa han, da han fortalte oss den tragiske historien sin. Jeg og Alina dumpet ikke hundene våre, slik mange av naboene gjorde, så fort ryktet om at gatehunder kunne spre viruset, begynte å sirkulere. Og jeg har slett ikke tenkt til å forlate dem nå. Vi har reddet gatehunder i 20 år. Aldri har vi forlatt noen av dem. Ikke én eneste en. Aldri!”
En av dyrlegene Marius ringte, anbefalte ROLDA, og gjett om vi er glade for dét!
Tidlig neste morgen, dro vi for å hente Marius og Erin, og kjørte dem rett til dyrlegen vår. Han sa at klumpen dessverre kan være en kreftsvulst, men han kunne ikke være sikker uten å ta en biopsi av klumpen.
Det er ikke vanlig at veterinærer kan si om en klump er kreft eller ei, kun ved å se på den. Heldigvis hadde veteriæren mulighet til å fjerne klumpen samme dag, han bare omrokkerte timeplanen sin litt, for Erins skyld. Operasjonen gikk bra, og Erin var så tålmodig og tøff, at vi ble skikkelig imponerte, alle sammen!
Erin må bli på klinikken i noen få dager, så dyrlegen kan overvåke tilstanden hans, og sjekke prøvesvarene fra biopsien, så snart de kommer.
Alt vi kan gjøre nå, er å vente. Og for Marius, så er dette en ekstra grusom ventetid. Han har virkelig ikke lyst til å miste nok ett høyt elsket familiemedlem!
“Dette er for mye for meg ” sier han, med tårer i øynene, “så mye smerte og lidelse.”
Etter å ha sagt på gjensyn til Erin på klinikken, så kjørte vi Marius hjem.
“Jeg hater virkelig å fortale Erin der, men jeg har 2 andre hunder som venter på meg. Jeg håper ikke de blir redde, da jeg kommer hjem uten Erin. Jeg vil fortelle dem, at han snart kommer hjem igjen. De virket forvirret da jeg kom hjem, uten Alina. Det er så trist, det hele!”
Da han gikk ut av vanen vår, takket han oss, og sa: “vær så snill, ikke la Erin dø!”
Og så gikk han, før vi fikk sagt noe…
Vi ønsker å be deg pent om litt hjelp til Marius og Erin. Selvsagt kun dersom du har mulighet. Forhåpentlig så har du ikke mistet noen i pandemien, men dersom du har det, så har du våre dypeste kondolanse og medfølelse! Vi mener ikke å forstyrre deg mens du sørger. Vi håper du i så fall godtar vår unnskyldning, og vi håper du holder deg selv frisk og trygg, videre framover.
