Bens Historie

 

I 12 år skiftet Ben eiere…de var like, og ingen av de brydde seg om ham.
I 12 lange år hadde ikke Ben noen som kunne stryke ørene hans, eller kose mulen. Fortsatt skjelver han i frykt hver gang du løfter hånda. Han forsøker instinktivt å beskytte seg mot slag. Han ble slått av alle sine tidligere eiere. Da Ben ble bragt til shelteret vårt, var han full av såre på hele kroppen, til og med på hodet! Disse sårene var e første som grodde.

Men de forferdelige psykiske sårene, vil vare i mange år, kanskje resten av hans liv. I sitt første leveår ble Ben stygt utnyttet.

Han bar ting på ryggen hele dagen lang, noen ganger jobbet han hardt selv om han var både syk, svak, tørst og sulten. En dag han, nok en gang byttet eier, ble han satt til å passe på sauer. Og mishandlingen fortsatte. På ett tidspunkt bestemte gjeteren seg for å bli kvitt ham. Han ble dermed forlatt i veikanten, rett på utsiden av landsbyen. Veterinæren kontaktet politiet, og tok så Ben inn. Og dette er det første bildet jeg har av det aller første eselet vi reddet. Vi kalte ham Ben.

Han var full av sår og parasitter, alvorlig dehydrert og veldig tynn. Første gang jeg gav ham en klem, kunne jeg formelig kjenne ribbena hans stikke ut gjennom huden! Det var så trist! Jeg bme så lei meg da jeg så hvordan Ben reagerte. Fortsatt blir han redd da jeg løfter hånda for å kose mulen hans. Men ettersom dagene går, så går det bedre og bedre for oss. Jeg blir ikke lenger redd av hans reaksjoner og han blir stadig mindre redd for mine hender.

Det som kanskje var værst å høre, var da mine kollegaer fortalte meg at eseler som Ben aldri har smakt en gulerot før. Er det ikke utrolig. Hvor dyr er en gulerot?

 

Idag spiserBen gulerøtter med stor pasjon. Han liker også epler. Og én dag fikk han pærer, og han likte de òg. Jeg forsøker alltid å få leserene til å kjenne på mine følelser da jeg skriver.

Mitt mål er nemmig ikke bare å gi økt oppmerksomhet til ROLDA, ikke bare få folk til ådobere, men å få de til å føle. Noen ganger sinne, som jeg følte da jeg fikk høre at Ben ikke hadde smakt en gulerot på 12 år. Noen ganger er det glede, som er det jeg føler da Ben lar meg kose mulens hans. Eller gleden jeg kjenner da Ben ignoreren en gulerot noen tilbyr ham, og heller kommer rett til meg, mens han stirrer meg inn i øynene med sitt artige blikk. Jeg haraldri hatt ansvar for ett esel før. Jeg har aldri klappet ett esel før (bortsett fra på zoologisk hage når jeg var liten, og mamma tok meg med for å se eseler og ponnier i en zoologisk hage i Bucharesti.) Men en trenger ikke ett langt liv med esel-erfaring for å føle for disse dyrene.. ei heller for å vise de omsorg, eller for å elske de.

Det kreves ikke mye for å gjøre ett esel lykkelig, jeg har gjort lest meg opp…

Først og fremst trenger Ben noen frivillige til å snakke hans sak, og dele hans historie vidt og bredt. Ben trenger også frivillige som kan kontakte både lokale og internasjonale veldedige organisasjoner som hjelper eseler, og be de om å donere litt utstyr. Dette vil hjelpe ROLDAs team, så de kan behandle eseler profesjonelt, og gi de den beste mulige omsorg. Og selvfølgelig; Ben trenger ett sted å bo i vinter, ett sted han vil dele med ei hoppe. Det er så mange andre mishandlede eseler som trenger vår hjelp i landsbyene som omgir vår lille by. Hundrevis av eselersom er slått, misbrukt og som lider under ubehandlede medisinske kriser. Eselersom aldri før har spist en gulerot. Vi kan kun ta inn gamle eseler, og de som lider under medisinske kriser (de som er alvorlig mishandlet, har alvorlig skader, eller eseler fra fattoge familier, som ikke lenger har råd til dem).

 

En liten recap, dette trenger Ben;

Jeg vet ikke om Bens drømmer kan gå i oppfyllelse før jul, men hadde det ikke vært fantastisk å se Ben flytte inn i sitt eget hjem? Ettshelter for eseler vil koste ca 40 000 euro (ca 400 000 kroner), men selvsagt vil ikke dette shelteret være kun for Ben. Det er så mange andre eseler som venter på vår hjelp!

I mine øyne er Ben kun starten.
Han er en gave som ble sendt meg, rett etter at min hund, Boss døde. En mulighet til å åpne mine øyne for realiteten til Romanias eseler. Som hundene, er de stemmeløse, maktesløse og de lider i stillhet. Vi ønsker frivillige hjelpere velkommen til å hjelpe oss å samle inn penger, og vi ønskersponsorer hjertelig velkommne til å gi ett navn (for eksempel for å hedre ett elsket fyreller menneske, eller kanskje ett tapt kjæledyr), til ett av eselenes stallbokser. Du kan til og med sponse hele esel-shelteret! Da vil det for alltid bære navnet du gir det!

Jeg ser på Ben, og jeg vet at jeg kan fortsette å fortelle historien hans igjen og igjen! Fordi dyr som Ben er min inspirasjon. Om du noensinne skulle trenge ett øyeblikks inspirasjon, en mulighet til å skrive rett fra hjertet, på vegne av mishandlede dyr som Ben…så skulle du kanskje besøke oss?

Kan du ikke komme? Detgår fint…du kan fortsatt hjelpe Ben og hans venner fra din egen pc. Du kan hjelpe ved å sende Bens historie til dine venner, eller ved å kontakte en leverandør for å høre om de kan donere eselprodukter til Ben og hans venner.