Eselshelter

De er helt alene.

De hadde kun hverandre. Da høvene deres ikke lenger ble trimmet, ble de då lange at de knapt klarte gå. Ben gikk fra hjem til hjem i 12 år. De var alle like, og ingen av brydde seg om ham. I 12 lange år hadde ikke Ben noen som kunne stryke ørene hans, og ingen som kunne kose mulen hans. Fortsatt rister han hodet i frykt, om du løfter hånda di. Han forsøker instinktivt å beskytte seg mot slag. Han ble slått stygt av samtlige av sine tidligere eiere.

 

Da Ben ble brsgt til shelteret vårt, var kroppen hans full av sår, til og med hodet var fullt av arr. Disse sårene heletførst. Men de forferdelige psykiske sårene vil vare i mange år. Kanskje for alltid. I sine første leveår, ble Ben grovt utnyttet. Han bar ting hrle dagen lang, noen ganger jobbet han hardt, til tross for både sykdom og skade.

Han var sulten og tørst hele tiden, han ble rett og slett mishandlet. En dag fikk han nok en ny eier, og han ble ett gjeter-esel. Og mishandlingen fortsatte. På ett tidspunkt bestemte gjeterene seg for å kvitte seg med ham, og han ble forlatt i veikantem, rett utenfor landsbyen.

En veterinær varslet politiet, og tok inn eselet. Og dette er det første bildet jeg har av det aller første eselet vi reddet inn. Vi kalte ham Ben. Han var full av sår og parasitter, alvorlig dehydrert og veldig tynn. Første gangen jeg gav ham en klem, kjente jeg ribbena hans nærmest sprengeseg ut av huden hans, og jeg kjente alle sårene hans. Det var forferdelig!

 

Jeg ble så lei meg av å se Bens reaksjon. Hvor redd han fortsatt er, hver gang jeg hever hånda for å klø ham på mulen. Men ettersom dagene går, blir ting enklere for oss begge.

Jeg blir ikke redd for hans reaksjoner lenger, og han blir stadig mindre redd min hånd.

Oppdag hvordan Bens historie ender, og hvordan du kan hjelpe oss å redde enda flere esker i Romania. Utrimmede høver er nemlig det minste Romanias esler lider av. Åpne sår forårsaket av mishandling (fks. kan de ha blitg slått med skarpe objekter), og feilernæring dreper disse vakre dyrene hver dag. Vi vil minne om at eseler ikke eksisterer kun for å bære tunge bører for mennesker, men også blir brukt innen terapifeltet, på grunn av deres godhet; de trøster og gir ro, og ofte også ett smil i ett trist ansikt.

Det minste vi kan gjøre, er å gi noe tilbake for å gjøre deres liv mer humane, mer komfortable og mye mindre vonde! Vær så snill; hjelp Ben og resten av Romanias eseler IDAG!