«Vær så snill å hjelpe mamma! Hun er syk.»

Dette er hva Ivory fortalte oss gjennom sin oppførsel. Når vi fant Ivory, hadde han krøllet seg sammen tett inntil moren som lå på siden og desperat hev etter pusten. Øynene hennes var vidåpne av redsel og sjokk. Hun lå helt stille når vi nærmet oss, men Ivory iakttok hver bevegelse vi gjorde og øynene hans stirret rett inn i våre. Han fortsatte å se på oss, og når han så at han hadde fanget vår oppmerksomhet, begynte han å slikke morens mage.

Så tittet han opp på oss igjen for å se om vi hadde forstått.

I starten forsto vi ikke hva han mente, men etter hvert som vi kom nærmere var det tydelig hva Ivory ville fortelle oss. «Vær så snill å hjelpe mamma! Hun er syk.»

Moren til Ivory hadde en svulst på størrelse med en tennisball som bulet ut fra magen hennes, og som forklarte hennes merkelige reaksjon på vårt nærvær.

Normalt vil en hundemamma gå i mellom og skjerme valpene sine når fremmede nærmer seg, og noen ganger knurrer de og viser tenner for å advare inntrengere om at hun er klar til å angripe om de forsøker å skade valpene hennes. Men Ivory sin mamma kunne ikke forsvare valpen sin. Hun var alvorlig syk.

Og Ivory visste det.

Hadde vi ikke funnet dem, ville Ivory måttet fortsette å se hjelpeløst på at moren hans led i stillhet, inntil det øyeblikket kreften vant kampen om livet hennes. Men på et eller annet vis ledet universet vårt bergingsteam til Ivory og moren hans, og vi var fast bestemt på å redde livet hennes.

Ivory var livredd for å forlate moren sin, så vi lot dem være sammen så mye som mulig, men tilslutt måtte vi skille dem for at moren skulle kunne få operert ut kreftsvulsten sin.

Det var hjerteskjærende å se Ivory lure på hvor vi hadde gjort av moren hans. Han var rastløs og deprimert hele tiden de var fra hverandre og nektet til og med å spise. Alt han ønsket, var å få mammaen sin tilbake. Heldigvis gikk operasjonen bra!

Nå tilbringer de hver eneste dag sammen, og de er mer uadskillelige nå enn da vi fant dem. Alle er så lykkelige over at de igjen kan glede seg over hverandres selskap, istedenfor å måtte være hjelpeløse og alene.

Ivory var der når ingen andre var nær, og hver eneste dag viste han mammaen sin at han alltid ville være hos henne. Det var en følelsesladet dag for han, men øyeblikket da han fikk mammaen sin tilbake var uvurderlig. Det var verdt ventetiden!

Mammaen til Ivory får fremdeles behandling og er under medisinsk observasjon. Ivory nekter selvfølgelig å vike fra hennes side!
Dessverre er ikke Ivory sin historie unik i denne delen av Romania. Her finnes hundrevis av andre hjelpeløse valper som forsøker å ta seg av en døende mamma, og som ikke aner hva de skal gjøre. Det finnes enda flere hjelpeløse mødre som ser at valpene deres dør av sult eller sykdom, fordi det er ekstremt vanskelig for hjemløse hunder å finne nok mat.

Du og jeg kan hjelpe disse familiene sammen. Ved å gi et bidrag i dag, gjør du ROLDA i stand til å finne disse stakkars sjelene og puste nytt liv inn i deres elendige og ensomme eksistens.

Vær så snill – hjelp oss med å redde flere. Gi et bidrag i dag.