Snakke med Hope
Hope har hjulpet meg med dette intervjuet, slik at jeg kan dele mine tanker og planer for det kommende året med ROLDA sine supportere.
Hope er et hundenavn. Det kan være hvilken som helst av våre hunder – fordi de er hjemløse, har de ingen identitet. De har ingen navn, ingen som ønsker å ta dem tilbake. Vi hadde tidligere en eldre, blind hund vi ga navnet Hope. Det virker liksom naturlig å gi en spesiell hund navnet Hope (håp), fordi navnet representerer mer enn et ord. Håp gjør livet vårt mindre bittert, håp er drivkraften som bringer oss nærmere våre idealer. Håp kan være en illusjon, men også det aller siste vi klamrer oss fast i når alt annet faller i grus. Det finnes ikke mennesker som aldri har håpet på noe minst en gang i livet.
HOPE: Jeg ser, lukter og føler deg hver dag, når du kommer og går, overvåker alle hundene. Hva føler du når du hører meg gråte fordi du går rett forbi kennelen min eller fordi du overser meg?
DANA: Hjertet mitt gråter. Jeg ser deg alltid. Jeg har bildet av deg gjemt bakerst i tankene mine lenge etter at jeg drar fra hjelpesenteret. Av erfaring unngår jeg ofte å se hunder direkte i øynene fordi et engstelig, usikkert dyr opplever dette som en aggressiv handling.
Det øker hans redsel eller hans defensive holdning. Det siste jeg ønsker er å øke stressnivået til en innesperret hund.
Ofte møtes jeg av et par milde øyne som ser på meg. Jeg mister meg selv i dem. Det beriker min sjel å se en hund forvandles fra et vilt dyr til en god og snill følgesvenn.
HOPE: Når vi snakker om denne forvandlingen, har du noen som helst forståelse for hvor vanskelig det er for en tidligere hjemløs hund som meg å gi slipp på denne friheten?
DANA: Lenge var jeg, som de fleste andre mennesker, uvitende om dette. Først når det store hjelpesenteret ble bygget for om lag 5 år siden, begynte jeg å forstå dette og jeg lærte mer for hver dag som gikk. Nå tror jeg at jeg forstår – det er din egen kamp mot dine overlevelsesinstinkter. En hjemløs hund som gir opp sin utemmede side, gjør et valg om å komme nærmere et menneske, og å legge sitt liv i våre hender slik at vi kan vise han veien videre. Når man først forstår dette, vet man å verdsette hvert lite fremskritt en halvvill hund gjør i kennelen, hver gest og hvert lite skritt i riktig retning.
HOPE: Skal du endre foringsrutinene ved det store hjelpesenteret neste år?
DANA: Dette hjelpesenteret ble godkjent av veterinærmyndighetene fordi det følger gjeldende rumenske lov og EU-direktivene. Men jeg planlegger stadig forbedringer og oppdateringer for å øke hundenes trivsel og trygghet. Foringsrutinene er en av de neste tingene vi vil endre. Hjelpesenteret huser mer enn 500 hunder i dag, men det er mye mer enn et hjelpesenter for meg. Dette stedet ble påbegynt fordi stålverket ikke kunne håndtere tusenvis av hjemløse hunder – noen av dem angrep kundene, de ansatte eller forretningsforbindelser. Hundene la igjen mye skitt, i tillegg til at de utgjorde en stor risiko for menneskenes helse. Hundeurin skadet stadig produkter som ble lagret utendørs.
Den praktiske betydningen av det store hjelpesenteret var helt fra starten av kombinert med den følelsesmessige siden av dette arbeidet. Jeg visste det ville bli en stor utfordring – jeg kunne si nei og fortsette i mindre skala med å hjelpe de bergede hundene ved adopsjonssenteret, men jeg liker store utfordringer. Og viktigst av alt – jeg måtte gjøre dette, for hva ville ellers skjedd med disse tusenvis av hundene i løpet av disse siste fem årene? Ville de blitt forgiftet eller sendt til ‘konsentrasjonsleirene’ som de statlige kennelene utgjør?
Et av prosjektene for neste år, som jeg oppfordrer ROLDA sine supportere om å donere til, gjelder endringer i foringsrutinene. Vi har planer om å kjøpe store foringstrau (lignende de som brukes på gårdsbruk) som skal erstatte de små, trange stål-skålene vi bruker for øyeblikket.
Denne oppgraderingen vil forbedre både det hygieniske og hundenes sikkerhet. Maten må fordeles ut over en større overflate for hundene i en kennel, for å unngå slagsmål. Et større foringstrau vil gjøre det mulig for hundene å trygt rekke frem til maten.
Jeg har undersøkt litt, og et nytt foringstrau (liknende det som vises i bildet) koster om lag $30 pr. stykke. Vi trenger om lag 200-240 foringstrau.
Jeg har aldri kastet mat til noen hund, fordi jeg anser det som en ydmykende handling. Jeg har enten satt maten forsiktig ned eller foret hunden for hånd, men har aldri latt meg selv behandle hunden som om jeg er den overlegen. Dette vil jeg ikke endre på, jeg vil alltid behandle dyr med respekt og vennlighet.
HOPE: Hvorfor viser du ikke videoer eller mange bilder av deg selv når du kysser hundene?
DANA: En ekspert på hundeadferd har advart mot å kysse hunder du ikke kjenner godt. Å kysse en ukjent hund, særlig en hjemløs hund, kan oppfattes som veldig truende for hunden og er en av de vanligste årsakene til alvorlige bitt i ansiktet. Du plasserer ansiktet ditt alt for nære hunden, noe som for hunden kan bety ‘jeg skal spise deg’. Hunden reagerer instinktivt og i redsel og du risikerer å bli alvorlig og kanskje permanent skamfert. –Og hunden avlives, enten for å teste for rabies eller fordi den ansees som farlig og uforutsigbar. Statistikken viser at minst 138 amerikanere har blitt skamfert når de har kysset hunder i løpet av de siste syv årene – dette er mer enn et tilfelle hver tredje uke. Og det betyr at (minst) 138 hunder ble avlivet på grunn av menneskers tankeløshet.
Når du offentlig viser det du brenner for, forvandler du livet ditt til en tabloidhistorie. En reservert holdning viser ikke bare stil men også sunn fornuft. Du trenger ikke kysse moren din offentlig for å vise at du elsker henne. Det finnes ting som er så innlysende at de ikke trenger den ekstra publisiteten.
Hvorfor jeg ikke kysser hunder for åpent kamera? Se bort ifra kameraet og husk at jeg ikke er noen skuespiller. Fokuser på hunden. Hvorfor skal jeg gi hunden håp i noen sekunder mens kameraet er på? En hund trenger konstant kjærlighet, mange frivillige som kan hjelpe med å sosialisere og leke med han, hver eneste dag. Det er lett å gi noen en klem på et foto for å gi et godt inntrykk, men hunden vil bli frustrert når du forlater den, etter å ha gitt han et håp gir du han mer skuffelse.
HOPE: Har du noen gang vært misunnelig på oss?
DANA: Misunnelse er et sterkt ord. Jeg har alltid beundret hvordan hunder alltid lever i øyeblikket. Hvor mange mennesker kan si at de gjør det samme? De fleste av oss bekymrer oss for morgendagen, legger planer for våre barns fremtid. Vi lever våre korte liv i stadig bekymring for fremtiden og glemmer å være tilstede her og nå.
HOPE: Det er derfor det er viktig at vi, hundene, lever i øyeblikket. Hvorfor er vi her i en kennel og ikke i frihet, slik vi ble født til?
DANA: Dette er menneskets moderne tid og menneskenes regler. Det blir flere og flere mennesker her på jorda, og det blir flere og flere gatehunder i Romania for hvert år. Siviliserte byer tolererer ikke hjemløse hunder i gatene. Menneskenes liv og helse kommer først. Vi vet at noen hunder har angrepet eldre eller barn, har bitt eller skremt dem, har gitt dem arr. Vi vet også at store mengder hunder blir angrepet, invalidiserte og forgiftede av dette ‘siviliserte samfunnet’. I USA og andre land blir hunder humant avlivet, millioner av hunder hvert år. Man estimerer at det finnes om lag 2 – 2,5 millioner hjemløse hunder i Romania. I dag gir Rumenske lover oss mulighet til å plassere hunder som hentes inn fra gaten i hjelpesentre som må være bygget i tråd med strenge Europeiske standarder. Her må hundene få god omsorg inntil de adopteres bort. Jeg vil heller dø enn å skade deg på noe vis – som å lenke deg fast eller la deg sulte.
Du er ved hjelpesenteret fordi vi heller enn å la deg bli overkjørt av neste lastebil, vil gi deg sjansen til å bli klar for adopsjon.
Jeg vil ikke glemme hvor viktig friheten er for deg, og jeg har funnet to løsninger på å gi deg friheten tilbake – selv om det er sant at den friheten kontrolleres av reglene i det moderne samfunnet.
Et av ROLDA sine mål er å bygge flere løpegårder hvor hundene fra det store hjelpesenteret kan få løpe og trene hver dag. Vi kan bygge mindre løpegårder eller kjøpe det tilgrensende landområde for å utvide og ha god nok plass til større løpegårder les her
I et større perspektiv vurderer ROLDA å gi friheten tilbake til de hundene som ikke kan adopteres bort. Disse hundene er ikke kriminelle som skal tilbringe sine dyrebare liv ‘fengslet’ i kenneler. Om de forblir sky eller engstelige etter våre forsøk på rehabilitering, vil de bli flyttet til det naturlige reservatet, skånsomt introdusert inn i den eksisterende flokken og få leve resten av sitt liv i frihet. De vil bli matet i friluft og en veterinær vil ha oppsyn med dem, og det inngjerdede reservatet vil ha et overvåkningssystem.
Du kan lese mer om dette prosjektet her!
HOPE: Hvorfor smiler du?
DANA: Fordi jeg føler meg beæret over å være sammen med deg. Fordi jeg blir glad når jeg ser at du er glad, hoppende omkring meg. Fordi, av alle jobbene jeg kunne valgt, var jeg heldig nok til å velge denne og det er slik jeg lærte å stå ved din side, å forsøke å forstå deg og å la deg berike hver eneste dag for meg.